Nødstrøm til fjøs og gård: slik dimensjonerer du anlegget

Et strømbrudd i fjøset er ikke et ubehag, det er en klokke som tikker. Her er hvordan du finner ut hvor mange kilowattimer du trenger, hva forskriften krever, og hvor grensen går for hva et batteri klarer alene.

Ventilasjon stopper. Melkeanlegget slutter å virke. Vannpumpene tier. Likevel svarte over halvparten av bøndene i Rogaland at de ikke har nødstrømsaggregat. Uvær og kapasitetsproblemer i nettet gjør at brudd kan vare lenger enn vi er vant til, og i et tett husdyrrom er det luften som blir kritisk først.

Hva du må sikre først

Kapasiteten er alltid begrenset, så rekkefølgen avgjør. Dyr tåler mørke og stillstand langt bedre enn dårlig luft og tomme drikkekar.

1. Ventilasjon. I tette hus med mekanisk ventilasjon stiger temperatur og gasskonsentrasjon i løpet av timer. Dette er den ene lasten som må gå kontinuerlig.
2. Vann. Brønnpumpe og drikkekar. Kort driftstid, men uunnværlig.
3. Alarm og overvåking. Forskriften krever at alarmen virker også når strømmen er borte. Den må uansett stå på nødstrøm, og den koster nesten ingenting i kilowattimer.
4. Melking og melkekjøling. Tung last, men i korte drag. Kan ofte utsettes noen timer hvis luft og vann er sikret.
5. Lys og resten. Arbeidslys der du faktisk er, ikke i hele bygget.

Skriv denne lista sammen med elektrikeren før installasjonen. Det er kursene på nødstrømsutgangen som avgjør hva som lever videre – resten av anlegget står strømløst til nettet er tilbake.

Så mange kilowattimer trenger fjøset

Regnestykket er effekt ganger timer. Sett opp hver last med watt og hvor mange timer i døgnet den faktisk går, ikke hvor mange timer den er tilkoblet.

Et mellomstort svinehus kan se slik ut:

Ventilasjonen alene er fire femtedeler av forbruket. Det er derfor det første spørsmålet ikke er «hvor stort batteri», men «hvor lavt kan ventilasjonen kjøres uten at luftkvaliteten blir dårlig». Klarer du deg med halv vifteeffekt i en nødsituasjon, halverer du nesten hele regnestykket.

Toppeffekten må du også ha med. Batteribanken og inverteren skal tåle at den største motoren starter, og en pumpe eller kompressor trekker et par ganger merkeeffekten i det første sekundet. Legg sammen det som kan gå samtidig, og legg på margin.

Hva batteriet klarer alene

Her er den ærlige delen. Et batteri er en energibeholdning, ikke en energikilde. Med eksempelet over på 36 kWh i døgnet ser det slik ut:

• 16 kWh – rundt elleve timer med full kritisk last, eller et helt døgn hvis ventilasjonen kan kjøres ned. Nok til å dekke de fleste bruddene som skjer, og nok til at du rekker å hente aggregatet.
• 40 kWh – drøyt et døgn på full last. Et stort og kostbart anlegg som fortsatt ikke løser et brudd på tre døgn.
• Et aggregat – går så lenge du har diesel, uansett hvor lenge bruddet varer.

Batteriet vinner på det aggregatet er dårlig på: det kobler inn på under et sekund uten at noen er til stede, det lager ingen lyd eller eksos, og det står ikke og ruster i påvente av neste krise. Aggregatet vinner på utholdenhet. Ingen av dem er et fullgodt svar alene.

Har du solceller på taket, endrer regnestykket seg om sommeren: med en hybridinverter produserer anlegget videre mens nettet er nede, og fyller batteriet på dagtid. I desember hjelper det lite. Mer om samspillet i Solceller og batteri.

Batteri og aggregat sammen

Den løsningen som gir mest trygghet per krone på en gård, er ikke enten–eller. Den er et batteri som er stort nok til å ta de første timene automatisk, pluss et aggregat som kjøres noen timer om dagen når bruddet drar ut.

Hybridinverteren gjør dette selv. Den har generatorinngang, så aggregatet kobles inn én gang ved installasjon, og du kan kjøre det i de timene det passer – for eksempel mens du likevel er i fjøset – og la det lade batteriet opp igjen. Resten av døgnet er det stille.

Det praktiske poenget er at ingen må ut i mørket og starte noe klokka tre om natta. Alarmen som forskriften krever, går på nødstrømmen og varsler deg uansett.

Slik kobles anlegget

Driftsbygninger har som regel trefase, og gårder på bygda ligger stort sett på IT-nett. Det siste betyr noe for dimensjoneringen: en inverter merket 12 kW leverer 7,2 kW på 230 V IT-nett. IT-nett eller TN-nett forklarer hvorfor, og hvordan du får bekreftet hvilken netttype gården din har.

Selve installasjonen er elektrikerjobb. Inverteren blir en del av det faste anlegget og skal monteres av en registrert elektroinstallatør etter NEK 400. Batteriene kan du sette i rack og koble sammen selv. Be installatøren dokumentere hvilke kurser som havnet på nødstrømsutgangen, og test anlegget ved å slå av hovedsikringen etterpå.

Utstyret du trenger

Til et gårdsanlegg trenger du en trefase hybridinverter, en batteribank på 48 V og en smartmåler som forteller inverteren hva bygget bruker.

Inverteren må dekke toppeffekten, ikke bare snittforbruket:

SUN-12K holder til lista over så lenge ventilasjon, vann og fôring ikke går for fullt samtidig. Kjører du melkeanlegg og melkekjøling oppå det, eller planlegger mer enn 15,6 kW solceller på taket, treffer du taket på den minste modellen — da er SUN-16K neste steg, med 300 A mot batteriet og mulighet for å parallellkoble flere enheter. Modellvalget står i Deye SUN-12K eller SUN-16K.

Deye SUN-12K-SG04LP3-EUTrefase hybridinverter · IT 230 V / TN 400 V33 499 krPå lagerLegg i handlekurv

Batteribanken bygger du i moduler på 5,12 kWh. Fire av dem gir 20,5 kWh, og du kan sette inn flere senere – opptil 16 i parallell. Batteriet har innebygd varme og lader ned til −20 °C, som er verdt å merke seg i et uoppvarmet teknisk rom. Vil du heller ha alt i ett kabinett som tåler støv og fukt, er et vegghengt batteri med IP65 og 16 kWh alternativet.

SOK SK48V100NServer-rack LiFePO4 · 48 V · 3U · Bluetooth · selvoppvarming13 999 krPå lagerLegg i handlekurv

RUiXU Lithi2-16 Power WallVegghengt LiFePO4 · 16 kWh · IP65 · innebygd varme35 999 krFør 39 999 krPå lagerLegg i handlekurv

Regnestykket nederst på siden setter sammen et slikt anlegg: 20,5 kWh, inverter, smartmåler, rack og kabler. Trenger fjøset ditt mer, øker du antall moduler i kalkulatoren. Vil du regne på huset i stedet for driftsbygningen, ligger det samme regnestykket i Nødstrøm til hus, og for hytta i Beredskap på hytta.

Forskrift og støtteordninger

Nødstrøm er ikke påbudt i seg selv, men to krav i regelverket peker rett mot det.

Forskrift om hold av svin § 12 krever at mekaniske ventilasjonsanlegg er tilkoblet et alarmsystem som varsler ved strømbrudd og ved for høy eller for lav temperatur, at det finnes mulighet for nødventilasjon, og at alarmsystemene fungerer også ved svikt i strømforsyningen. Det skal kunne dokumenteres at systemene prøves jevnlig.

Forskrift om hold av høns og kalkun stiller tilsvarende krav: mulighet for nødventilasjon (§ 10) og alarmsystem som varsler ved strømbrudd (§ 11), med kontroll av alarmen minst én gang i uka.

Om støtte: ordningene for landbruket ligger hos Innovasjon Norge og Bionova, og flere kommuner har egne ENØK-midler der energilagring kan inngå. Vilkår og potter endres hvert år, og de er i hovedsak rettet mot tiltak der batteriet er del av en større energiløsning, ikke mot nødstrøm alene. Avklar med kommunen og Innovasjon Norge før du bestiller utstyr, så vet du hva som faktisk gjelder i år.