Et batterilager (BESS, battery energy storage system) lagrer strøm og leverer den tilbake når den trengs. For en bedrift er det som regel et skap eller en container der battericeller, omformer, styring og kjøling er bygget sammen fra fabrikk. Her er ordene du møter i tilbud og datablad, forklart kort og med tallene fra de fire Elecnova-modellene vi selger.
Selve anlegget
NVE beskriver et batterianlegg som batteripakker, omformer og eventuelt transformator (NVEs søknadsveileder for batterianlegg). I et ferdig batterilager er styring og kjøling bygget inn i tillegg.
- Omformer (PCS). PCS står for power conversion system. Omformeren gjør likestrømmen fra batteriet om til vekselstrøm for bygget, og motsatt når batteriet lades. I alle fire Elecnova-modellene er den trafoløs og kobles til 400 V TN-nett (tre faser, nøytral og jord).
- Batteristyring (BMS). Battery management system passer på cellene: spenning, strøm og temperatur. Det kobler ut batteriet før noe går galt.
- Energistyring (EMS). Energy management system bestemmer når batteriet lader og når det leverer. For å kutte effekttopper må det lese forbruket i sanntid. I 20-fots containeren er EMS bygget inn; alle fire modellene kan også styres utenfra over Modbus TCP.
- Transformator. Trengs bare når nettet i bygget ikke passer omformeren. Har bygget 230 V IT-nett, trengs en transformator mellom batteriet og anlegget.
- STS og øydrift. En STS (static transfer switch) kobler bygget fra nettet og over på batteriet når nettet faller ut. Da går anlegget i øydrift. S-utgaven av 10-fots containeren har STS innebygd og kobler om på under 20 ms; skapene på 261 kWh bruker Elecnovas STS-skap, som tar opptil seks skap.
- MPPT. Inngangen for solcellepaneler i en hybridinverter. Hybridskapet på 100/120 kWh er den eneste av de fire med MPPT, og tar 60–100 kW solceller rett inn.
- Kjøling. Hybridskapet er luftkjølt. De tre andre har væskekjøling, som holder cellene jevnt tempererte.
Batteriet selv er bygget i nivåer. Databladet skriver det som for eksempel «1P260S»: én streng med 260 celler i serie.
| Nivå | Hva det er | Skap 261 kWh | 10-fots container |
|---|---|---|---|
| Celle | Den minste enheten, LFP på 314 Ah og 3,2 V | 260 celler | 1 040 celler |
| Pakke (modul) | Celler i serie i én kasse | 52 celler, 52,2 kWh | Samme pakke |
| Streng (rack) | Pakker i serie, gir spenningen | 5 pakker, 832 V | Samme streng |
| System | Strenger i parallell, gir kapasiteten | 1 streng, 261 kWh | 4 strenger, 1 044 kWh |
Tallene i databladet
- kW og kWh. kW er effekt: hvor mye strøm batteriet kan levere eller ta imot på en gang. kWh er energi: hvor mye det har lagret. Et skap på 125 kW og 261 kWh kan levere 125 kW i litt over to timer.
- C-rate. Hvor fort batteriet lades eller lades ut sammenlignet med størrelsen. 1C tømmer batteriet på én time, 0,5C på to timer. For et batterilager regner du den som kW delt på kWh. Elecnova skriver «0,5 P» i databladet: full effekt i om lag to timer.
- Virkningsgrad tur-retur. Hvor mye av strømmen du lader inn, du får ut igjen. Med 89 prosent får du 89 kWh tilbake for hver 100 kWh du lader.
- Sykluser. Én syklus er én full lading og utlading. Elecnova oppgir minst 8 000 for alle fire modellene. Garantien avtales i tilbudet.
- LFP (LiFePO4). Litiumjernfosfat, cellekjemien i alle fire modellene. Det er samme kjemi som i batteriene vi selger til hytte, båt og bolig, og den inneholder verken nikkel eller kobolt.
Slik ser tallene ut for modellene vi selger (for hybridskapene den største effekten hver av dem finnes med):
| Modell | Effekt | Energi | C-rate | Full effekt i | Tur-retur |
|---|---|---|---|---|---|
| Hybridskap B100 | 50 kW | 100,5 kWh | 0,50C | 2,0 timer | Maks 90 % |
| Hybridskap B120 | 60 kW | 120,6 kWh | 0,50C | 2,0 timer | Maks 90 % |
| Væskekjølt skap | 125 kW | 261 kWh | 0,48C | 2,1 timer | Maks 89 % |
| 10-fots container | 500 kW | 1 044 kWh | 0,48C | 2,1 timer | 88 % (N), 87 % (S) |
| 20-fots container | 1 000 kW | 2 170 kWh | 0,46C | 2,2 timer | Maks 89 % |
C-rate og timer er regnet ut fra kW og kWh i databladene. Hele databladene står på BESS-siden.
Hva batteriet tjener penger på
Et batterilager kan gjøre flere jobber, men samme kW kan ikke brukes til to jobber i samme time.
| Jobb | Hva batteriet gjør | Les mer |
|---|---|---|
| Effektledd (peak shaving) | Tar månedens høyeste time, så nettleien for effekt blir lavere. Gjelder bedrifter med effekttariff. | Effektledd for bedrifter |
| Prisforskjeller | Lader når strømmen er billig og leverer når den er dyr. Tapet i batteriet går fra gevinsten. | – |
| Solstrøm | Lagrer overskudd fra solcellene til bygget trenger det. | – |
| Reservekraft og øydrift | Holder bygget i gang når nettet faller ut. Krever STS. | – |
| Reservemarkedet | Selger kapasitet til Statnett, som bruker den til å holde frekvensen. | Reservemarkedet for batterier |
Energileddet er den delen av nettleien som betales per kWh. Det sparer batteriet lite på, for strømmen det lader med, går gjennom måleren den også. Effektleddet er den sikreste posten; reservemarkedet bør være et tillegg.
Ordene i reservemarkedet
Statnett kjøper reserver for å holde frekvensen i strømnettet på 50 Hz. De fem du møter oftest:
| Reserve | Når den slår inn | Hvor fort | Minste bud |
|---|---|---|---|
| FCR-N | Hele tiden, ved små avvik mellom 49,9 og 50,1 Hz | Automatisk, etter målt frekvens | 0,1 MW |
| FCR-D | Ved større feil: opp mellom 49,9 og 49,5 Hz, ned mellom 50,1 og 50,5 Hz. FCR-D ned kjøpes ikke i Norge nå. | Automatisk, etter målt frekvens | 0,1 MW |
| FFR | Sjelden, når frekvensen faller under et nivå mellom 49,5 og 49,7 Hz. Kjøpes for en sesong. | Om lag ett sekund | 1 MW (Profil), 5 MW (Flex) |
| aFRR | Tar over etter FCR og bringer frekvensen tilbake til 50 Hz | Full aktivering innen 5 minutter, etter signal fra Statnett | 1 MW |
| mFRR | Tar over etter aFRR og holder balansen i hvert prisområde | Bestilles hvert kvarter, maks 12,5 minutter | 1 MW |
m-en i mFRR står for manual, men i dag er det Statnetts algoritmer som bestiller aktiveringene. Alle som er kvalifisert for aFRR i dag, er kraftprodusenter.
- Prekvalifisering. Statnetts godkjenning av at anlegget svarer slik kravene sier, før det kan by inn. Anlegget må i dag være bygget og tilknyttet nettet før du søker, nettselskapet får uttale seg, og Statnett svarer innen tre måneder etter at søknaden er komplett (Statnett).
- Begrenset energilager (LER). Statnetts betegnelse for et anlegg som kan gå tomt, som et batteri. Det må holde av mer enn det selger: for FCR-N 134 prosent effekt og én times energi, for FCR-D 20 prosent effekt i motsatt retning og 20 minutters energi (Statnett).
- Leverandør (BSP). Den som byr inn i reservemarkedene. I alle markedene trenger leverandøren omsetningskonsesjon fra RME, avtale og sikkerhet hos eSett, registrering i Ediel og avtale med eieren av anlegget. For aFRR og mFRR kommer en BSP-avtale med Statnett i tillegg (Statnett).
- Aggregator. En leverandør som samler mange anlegg og byr dem inn samlet. Et bud kan bestå av flere anlegg som til sammen når minste bud (Statnett, FFR).
- Balanseansvarlig. Aktøren som planlegger seg i balanse og tar kostnaden når forbruk og produksjon avviker fra planen. Alle i kraftmarkedet er enten balanseansvarlige selv eller har avtale med en (NVE rapport 20/2024). En leverandør av FCR må ha avtale med den balanseansvarlige for anlegget, men trenger ikke være det selv.
- Volumtak og kapasitetsområder. Statnett har delt nettet under 110 kV i 94 kapasitetsområder og tillater inntil 3 MW fleksibilitet i hvert. Nettselskapet må bekrefte hvor anlegget står og vurdere om nettet tåler at det er med, og søknader i fulle områder får avslag (Statnett, 29.09.2026).
- Fleksibilitetsgrupper. Små anlegg som samles i en gruppe og prekvalifiseres samlet for mFRR, gjennom Statnetts fleksibilitetsregister. Fram til 31. desember 2026 er 1 MW av taket i hvert kapasitetsområde holdt av til slike grupper.
- Lokale fleksibilitetsmarkeder. Her er det nettselskapet, ikke Statnett, som kjøper: fleksibilitet som letter på flaskehalser i nettet. I pilotprosjektet Euroflex (2024–2026) prøver blant andre Elvia, Glitre Nett, BKK, Tensio og Fagne dette, med NODES som markedsplass.
Hva reglene betyr for et batteri på 100 kWh til 2 MWh, og hvor store bud modellene våre rekker, står i reservemarkedet for batterier.
Regler og nettselskap
- Konsesjon. Et batterianlegg bak bedriftens tilknytningspunkt trenger konsesjon etter energiloven når minst én komponent har nominell spenning over 1 000 V vekselstrøm eller 1 500 V likestrøm (NVE). Alle fire Elecnova-modellene har 400 V AC og høyst 936 V DC. Hele gjennomgangen står i konsesjon for batterilager.
- Tilknytningspunkt. Stedet der bedriftens anlegg møter nettselskapets nett. Står batteriet i eller ved bedriften, bak dette punktet, kaller NVE det et batterianlegg tilknyttet forbruker (NVE).
- Nettselskapet. Eier nettet fram til tilknytningspunktet, måler forbruket time for time og tar nettleien, med effektleddet batteriet kan kutte. Skal batteriet i reservemarkedet, må nettselskapet også uttale seg om det før Statnett godkjenner.
Regn på ditt anlegg
Vi selger fire Elecnova-modeller fra 100 kWh til 2,2 MWh direkte fra produsenten, til bedrifter og installatører. I effektregneren ser du hva et batteri sparer på effektleddet og hvor mye det kan by inn i FCR. Se modellene og send oss tallene, så får du et tilbud med regnestykket åpent.
Vanlige spørsmål
Hva er BESS?
BESS står for battery energy storage system, et batterilager som lagrer strøm og leverer den tilbake når den trengs. For en bedrift er det som regel et skap eller en container med battericeller, omformer, styring og kjøling i én enhet. Det brukes til å kutte effekttopper, lagre solstrøm, holde bygget i gang ved strømbrudd og levere reserver til Statnett.
Hva er forskjellen på kW og kWh i et batterilager?
kW er effekt: hvor mye strøm batteriet kan levere eller ta imot på en gang. kWh er energi: hvor mye strøm det har lagret. Del kWh på kW, så får du hvor lenge batteriet holder full effekt. Et skap på 125 kW og 261 kWh holder full effekt i litt over to timer.
Hva betyr C-rate?
C-rate sier hvor fort batteriet lades eller lades ut sammenlignet med størrelsen. 1C tømmer batteriet på én time, 0,5C på to timer. For et batterilager regner du den som kW delt på kWh, og de fire Elecnova-modellene ligger mellom 0,46C og 0,50C.
Hva er forskjellen på FCR og FFR?
FFR slår bare inn ved store feil, mens FCR er i bruk hver dag. FCR-N jevner hele tiden ut de små avvikene mellom 49,9 og 50,1 Hz, og FCR-D tar større feil. FFR skal levere effekt i løpet av om lag ett sekund når frekvensen faller under et nivå mellom 49,5 og 49,7 Hz, og det skjer sjelden. Minste bud er 0,1 MW i FCR og 1 MW i FFR Profil.
Hva er en aggregator?
En aggregator samler flere anlegg og byr dem inn i Statnetts reservemarkeder samlet. Den har omsetningskonsesjonen, avtalene og systemene som kreves, og kan slå sammen små anlegg til et bud som er stort nok. For de fleste bedrifter er det enklest å levere reserver fra et batteri gjennom en aggregator.
